søndag 9. mars 2014

NETTSTUDENTEN - hvem er det?

Så skulle jeg altså oppleve å bli blogger....jeg som konsekvent gjennom et aktivt valg har skygget unna alt som heter sosiale medier med en klar tanke om at jeg har "intet spennende å meddele verden....". Har knappest lest en blogg, kanskje har jeg vært innom noen journalist-blogger når jeg har sveipet forbi et tema som har påkalt min oppmerksomhet. Kunne det siste være Jon Hustads blogg om at "skattepengene fra ca 1,6 millioner lønnstagere går med  til livsunderhold for alle de som ikke er i arbeid"?? Klart jeg var forbannet og indignert etter å ha lest innlegget og tenkte tvert at "SÅNN kan vi ikke ha det....!"
Nå har jeg som altså som oppgave å finne ut om bruk av blogg kan være et nyttig verktøy i de læreprosessene som nettstudentene skal gjennom. I to kurs-dager har jeg blitt pepret med eksistensen av ymse digitale hjelpemidler og muligheter som jeg ikke har noe forhold til, og som jeg sannsynligvis aldri vil få noe forhold til.....Søkte forresten ny jobb for et års tid siden, det var bare et vikariat, og med god utdannelse og lang erfaring mente jeg at mulighetene burde være gode, men jeg mottok bare et svar om "takk for utvist interesse".......Selvfølgelig skjønte jeg tilbakemeldingen, det de egentlig ville si var at "du representerer ikke lenger framtiden i norsk skole....". En helt OK presisering og avklaring spør du meg.
Så det blir altså mitt utgangspunkt: Med alle mulighetene som finns, med alle redskaper som kan brukes, hvilke IKT-verktøy skal jeg satse på for mine nett-studenter? Hva vil jeg føle meg komfortabel med? Og hva har jeg tro på kan være til hjelp for nettstudenten i hans/hennes faglige utvikling? La det med en gang være sagt; med en forankring i forelesning-doseringstradisjonen har jeg intet i mot fornyelse. Ikke minst i det perspektivet at elevene selv må mer på banen i forhold til læreprosessen på en bedre måte. Hvor mange ganger har man ikke undret seg over hvor lite man har klart "å overføre" etter knallharde og energikrevende undervisningsøkter ved tavla??? Ofte deprimerende resultater. Klart ting må kunne gjøres anderledes og bedre!
Etter 35 år i skolen (minst!) har man jo blitt presentert for noen reformer opp gjennom årene, ikke alle like vellykkede, og etter noen års prøving og feiling har pendelen ofte svingt tilbake, dette nye er skrotet, og vi er tilbake ved utgangspunktet....
Det er jo smart å gjøre en analyse av forholdene før en kaster seg på noe nytt, så derfor over til det jeg egentlig hadde lyst å sette fokus på; nettstudenten, hvem er det?
Etter kun 30 års utsettelse fikk jeg omsider gjennomført hovedfaget jeg startet med på slutten av 70-tallet. Jeg skiftet tema og skrev en naturfagdidaktisk oppgave med nettstudenten i fokus. Det ble endel tankevekkere og det ble å ta inn over seg at 16-åringen i den videregående skolen "kan jeg", men hva med 35-åringen (enn si 50- åringen) som jeg har foran meg som nettstudent?
Alle som har jobbet med godt voksne nettstudenter oppdager vel snart at vi har foran oss en gruppe elever som er ganske forskjellige fra de elevene vi møter i den tradisjonelle skolen; nemlig voksenlivets trivialiteter og alle dets avskygninger som en del av nettstudentens hverdagsliv, og som et studiepraktisk problem. Det handler om alt fra syke barn, manglende avlastning og alvorlig sykdom, til graviditeter, samlivsbrudd, barnefordelingssaker etc. Altså et liv med komplekse utfordringer fjernt fra 16-åringens liv. Helt tydelig at å innpasse nettstudier i en presset hverdag er en stor utfordring for mange. Mange er jo i en form for krise; man begynner ikke med fellesfag i den videregående skolen som 30-åring fordi "dette skal bli moro"......ofte har sykdom, arbeidsledighet og lav formell yrkeskompetanse tvunget dem over på denne arenaen. Veldig ofte i samarbeid med NAV som gir økonomisk støtte en periode. Det medfører at mange som prøver å ta alle fellesfagene (fem stykk) på ett år, går på en smell.... Arbeidsomfang og vanskelighetsgrad er undervurdert!
I det perspektivet må jeg altså vurdere hvordan jeg som lærer kan være med å lose dem gjennom faget på best mulig måte!! Hva kan være smart? Hva kan hjelpe dem med fagforståelse og faginnsikt?
I en presset hverdag for mange, tror jeg ikke bloggen ville være redskapet jeg først ville velge. Jeg innrømmer at jeg har lest om mange positive erfaringer og gode resultater i bloggbruk, men for en tidspresset nettstudent må man analysere og vurdere nøye hva som (sannsynligvis) vil være det beste valget......

7 kommentarer:

  1. En "omfangsrik" refleksjon der du med selvironi erkjenner at elevene ikke nødvendigvis lærer av å bli undervist. De må selv være aktive, gjerne med IKT, for de elevene du beskriver får kanskje ikke så mye ut å å lese/høre. Hva hvis de får produsere noe som kan publiseres i en blogg som du administrerer, eller i en wiki eller på ei nettside? Jeg tar for gitt at flere lærere kan samarbeide om noe som er overkommelig og som vil gi suksess og mersmak.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det "fløt" nok ut i alle retninger her....litt for mange tanker på en gang...jeg er i utgangspunktet åpen for det meste. Nå handler det om å gå i tenkeboksen og prøve å se for seg hvordan og hvilke digitale verktøy som kan være smart å prøve...Jeg er nå kommet så langt at jeg når dem med "lærerstemmen" (viktig for meg!) og jeg har åpnet et forum på itslearning for faglig diskusjon og samhandling....Men jeg VET jeg har mange travle mennesker i elevgruppa og jeg har 90 stykker i porteføljen...så jeg må føle meg litt fram her, men klart jeg takker for innspill og får vurdere etter hvert....viktigst for meg er at jeg er i "endringsbevegelse"....

      Slett
  2. Ja, du og jag, Svenn Erik. Vi trodde vi ikke hadde så mye å skrive om før vi satt oss ned, og nå er det vanskelig å begrense seg..:-)
    Jeg har jo, som du vet, ungdom på nett. Mange av de er også i ulike kriser, faktisk, og derfor i ulik grad i stand til å følge med i timene. Det er mange av dem vi har berget gjennom fordi ressursene ikke forsvinner når de ikke er "tilstede" der og da, og de kan jobbe fleksibelt i sitt tempo.
    Når det gjelder det Thomas sier om at flere lærere kan samarbeide, så tror jeg vi er på forskjellige planeter. De fleste nettlærere sitter hjemme alene, og har fagene alene. Her er det lite rom for å dele erfaringer og tanker over en kaffekopp på pauserommet, enn si ha fingeren på pulsen i klasserommet. Så det må vi også ha i tankene ved valg av metoder..

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan de ensomme nettlærere etablere et "rom" for samarbeid og læring, av hverandre og til beste for elevene, på Facebook eller i en blogg? Lever vi ikke i nettverksamfunnet? Litt pussig at lærens ensomme "privatpraksis" bak lukket dør i klasserommet fortsetter på nettet.

      Slett
    2. Et eventuelt samarbeid måtte i så fall føles som fornuftig bruk av tid og ressurser. Nettstudentene er ingen homogen gruppe, ulike utfordringer og ulike ståsteder i livet. For mange av elevene på fellesfagene er dette en "transportetappe" mot mål 1; Generell studiekompetanse, med mange fag å håndtere...Kanskje kan mindre elevgrupper finne gode "samhandlingsformer" som enkelt lar seg administrere.....Jeg skal nok villig innrømme at alle bloggene jeg har lest fra medstudentene på kurset i mange henseender har vært nyttige....Det har gitt litt innsyn og det har jo vært mange gode tips å ta med seg....og det er jo NOE...Kanskje kreves det ikke mer.....at vi holder en form for kontakt på den måten...sier litt om hva vi holder på med, kommer med tips, og ikke minst spør noen til råds når vi lurer???

      Slett
  3. Jeg har forsøkt å bruke FB en stund nå. Til elevene. Svært positivt så langt. Så kanskje NiN bør få til en gruppe for oss lærere? Så får vi se hva vi kan gjøre ut av det?

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt forslag. Sitter med samme tanker; å lese andre nettlærers blogger og kommentarer har vært udelt positivt. Mange gode råd og tips er plukket opp og "under bearbeiding"

      Slett