Så skulle jeg altså oppleve å bli blogger....jeg som konsekvent gjennom et aktivt valg har skygget unna alt som heter sosiale medier med en klar tanke om at jeg har "intet spennende å meddele verden....". Har knappest
lest en blogg, kanskje har jeg vært innom noen journalist-blogger når jeg har sveipet forbi et tema som har påkalt min oppmerksomhet. Kunne det siste være Jon Hustads blogg om at
"skattepengene fra ca 1,6 millioner lønnstagere går med til livsunderhold for alle de som ikke er i arbeid"?? Klart jeg var forbannet og indignert etter å ha lest innlegget og tenkte tvert at "SÅNN kan vi ikke ha det....!"
Nå har jeg som altså som oppgave å finne ut om bruk av blogg kan være et nyttig verktøy i de læreprosessene som nettstudentene skal gjennom. I to kurs-dager har jeg blitt pepret med eksistensen av ymse digitale hjelpemidler og muligheter som jeg ikke har noe forhold til, og som jeg sannsynligvis aldri vil få noe forhold til.....Søkte forresten ny jobb for et års tid siden, det var bare et vikariat, og med god utdannelse og lang erfaring mente jeg at mulighetene burde være gode, men jeg mottok bare et svar om "takk for utvist interesse".......Selvfølgelig skjønte jeg tilbakemeldingen, det de egentlig ville si var at "du representerer ikke lenger framtiden i norsk skole....". En helt OK presisering og avklaring spør du meg.
Så det blir altså mitt utgangspunkt: Med alle mulighetene som finns, med alle redskaper som kan brukes, hvilke IKT-verktøy skal jeg satse på for mine nett-studenter? Hva vil jeg føle meg komfortabel med? Og hva har jeg tro på kan være til hjelp for nettstudenten i hans/hennes
faglige utvikling? La det med en gang være sagt; med en forankring i forelesning-doseringstradisjonen har jeg intet i mot fornyelse. Ikke minst i det perspektivet at elevene selv må mer på banen i forhold til læreprosessen på en bedre måte. Hvor mange ganger har man ikke undret seg over hvor lite man har klart "å overføre" etter knallharde og energikrevende undervisningsøkter ved tavla??? Ofte deprimerende resultater. Klart ting må kunne gjøres anderledes og bedre!
Etter 35 år i skolen (minst!) har man jo blitt presentert for noen reformer opp gjennom årene, ikke alle like vellykkede, og etter noen års prøving og feiling har pendelen ofte svingt tilbake, dette nye er skrotet, og vi er tilbake ved utgangspunktet....
Det er jo smart å gjøre en analyse av forholdene før en kaster seg på noe nytt, så derfor over til det jeg
egentlig hadde lyst å sette fokus på
; nettstudenten, hvem er det?
Etter kun 30 års utsettelse fikk jeg omsider gjennomført hovedfaget jeg startet med på slutten av 70-tallet. Jeg skiftet tema og skrev en naturfagdidaktisk oppgave med nettstudenten i fokus. Det ble endel tankevekkere og det ble å ta inn over seg at 16-åringen i den videregående skolen "kan jeg", men hva med 35-åringen (enn si 50- åringen) som jeg har foran meg som nettstudent?
Alle som har jobbet med godt voksne nettstudenter oppdager vel snart at vi har foran oss en gruppe elever som er ganske forskjellige fra de elevene vi møter i den tradisjonelle skolen; nemlig voksenlivets trivialiteter og alle dets avskygninger som en del av nettstudentens hverdagsliv, og som et studiepraktisk problem. Det handler om alt fra syke barn, manglende avlastning og alvorlig sykdom, til graviditeter, samlivsbrudd, barnefordelingssaker etc. Altså et liv med komplekse utfordringer fjernt fra 16-åringens liv. Helt tydelig at å innpasse nettstudier i en presset hverdag er en stor utfordring for mange. Mange er jo i en form for krise; man begynner ikke med fellesfag i den videregående skolen som 30-åring fordi "dette skal bli moro"......ofte har sykdom, arbeidsledighet og lav formell yrkeskompetanse tvunget dem over på denne arenaen. Veldig ofte i samarbeid med NAV som gir økonomisk støtte en periode. Det medfører at mange som prøver å ta alle fellesfagene (fem stykk) på ett år, går på en smell.... Arbeidsomfang og vanskelighetsgrad er undervurdert!
I det perspektivet må jeg altså vurdere hvordan jeg som lærer kan være med å lose dem gjennom faget på
best mulig måte!! Hva kan være smart? Hva kan hjelpe dem med fagforståelse og faginnsikt?
I en presset hverdag for mange, tror jeg ikke bloggen ville være redskapet jeg først ville velge. Jeg innrømmer at jeg har lest om mange positive erfaringer og gode resultater i bloggbruk, men for en tidspresset nettstudent må man analysere og vurdere nøye hva som (sannsynligvis) vil være det beste valget......